Når du aldri har gjort det er det vanskeleg, du dett og slår deg, veltar kanskje fleire i fallet, er gjenstand for fnising innanfor dei proffe sine snøbriller og goretexjakker, men du kan ikkje gi deg og når du har gjort det nokre gongar så går det som regel bra. Oppe på toppen av bakken møter du nye utfordringar - går det an å kome seg heilskinna ned att?
Du prøver. Og dett. Og reiser deg, og prøver på ny. Og på ny. Og på ny. Og gong på gong er dette sjølve livet - opp, og ned, opp, og ned.
Men tenk så kjekt å få lov til å bli kjent med nye folk, ta heisen saman, renne ned bakkane saman, kanskje ta heisen saman opp igjen, fordi ein kjem ned på likt. Og så om ein kjem ned ulikt, ja så er det nokon andre ein kan ta heisen saman med? Opp igjen.
Å kunne våge å gje nokon ein sjanse i livet ditt!
Å kunne våge å vere nokon sin sjanse!
